Fikk fela og kom hjem

Etter mange år i utlandet hadde fiolinist Elise Båtnes, lyst til å komme tilbake til Norge og jobbe med Oslo-Filharmonien - alt som manglet var en førsteklasses fiolin.

Av Marit Fagnastøl Henriksen (21.04.2008)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på for å få de siste nyhetene og pressemeldingene fra Sparebankstiftelsen DnB NOR.

 

Skriv inn e-post adressen din og trykk Meld på.

 

Dersom du ikke ønsker å abonnere lenger; skriv inn e-post-adressen din og trykk på Meld av

Tips en venn

Elise Båtnes

Dextra Musica, Sparebankstiftelsens datterselskap, tilbød henne å disponere en Stradivarius i verdensklasse, og nå kan du oppleve Båtnes som 1. konsertmester for Oslo-Filharmonien - et orkester hun har en lang og god historie med.

- Da jeg fikk tilbud om å disponere den fela, var det enkelt å velge å komme hjem, sier Båtnes.

Debuterte som fireåring

Elise Båtnes ble født i Trondheim i 1971 og begynte å spille fiolin allerede som fireåring. Hun var bare 10 år gammel første gang hun spilte med Oslo-Filharmonien. Senere ble hun ansatt i orkesteret som 2. konsertmester.

Siden 2001 har Båtnes jobbet som orkestermusiker i utlandet, først som 1. konsertmester i Danmarks Radios Symfoniorkester, deretter som 1. konsertmester i WDR Sinfonie-Orchester i Köln i Tyskland.

Som fløte

Om fiolinen sier hun: - Den er som fløte; den flyter. Den passet meg perfekt fra første stund.

Dextra Musica kjøpte fiolinen våren 2007. Den har lang historie. Laget av Antonio Stradivari i Cremona i Italia i 1689, et utsøkt eksemplar fra Stradivaris tidlige produksjon. Han bygget selv hele fiolinen, og den er i original stand. Instrumentet har tilnavnet «Arditi» etter en tidligere eier, den italienske fiolinisten Luigi Arditi.

Elise-Baatnes_003_360x240

- Nå er det opp til meg å gjøre jobben. Spiller jeg dårlig nå, har jeg kun meg selv å skylde på. Med et godt instrument finnes det ingen begrensninger, sier Båtnes. Hun mener det knapt går an å få tak i et instrument som er bedre.

- Gode fioliner har volum og sin egen klang. Her er det masse utviklingsmuligheter. Den responderer bra på det jeg ønsker å få ut av den, sier hun.

Viktige år i utlandet

Etter å ha jobbet i utlandet de siste syv årene setter hun pris på å komme hjem. Ikke minst fordi hun har savnet venner og familie. Men årene i utlandet har vært verdifulle.

- Det gjorde godt for selvfølelsen å jobbe utenlands. Her var det ingen som visste noe om meg fra før. Jeg fikk kastet av meg bagasjen jeg hadde hjemmefra og startet på nytt. Jeg fikk bevist at det jeg gjør er bra.

Men nå er det strålende å være hjemme, både arbeidsmessig og sosialt, sier Båtnes.

Hva er forskjellene mellom å jobbe i Norge og i utlandet?

- Det er bedre forhold for orkestermusikere internasjonalt med tanke på lønn og andre goder. Norge er et veldig lite land på kulturfronten. Men til å være en såpass liten by, skjer det mye i Oslo.

I Oslo-Filharmonien er hun tilbake i et miljø og et orkester hun trives svært godt med.

- Jeg har hatt store musikkopplevelser med Oslofilharmonien tidligere, og det er flott å være tilbake. I et orkester er det viktig å få helheten til å fungere, at det blir et fellesskap. Sammen må vi finne en fellesnevner slik at vi får til et entydig uttrykk. Den innstillingen finner jeg i Oslo-Filharmonien, sier Båtnes.

Hva synes du om ideen bak Dextra Musica?

- Det er fantastisk for Norge at vi har fått et musikkfond som Dextra Musica. Ikke minst er koblingen til det allmennyttige veldig bra. Jeg synes det er spennende å kunne bidra. Dessuten har vi musikere med Dextra Musica-instrumenter fått et nytt fellesskap, avslutter Elise Båtnes.

  • Verdens beste strykeinstrumenter

    De beste strykeinstrumentene ble laget i Italia på 1600- og 1700-tallet og koster ofte flere millioner kroner.

     

    Dextra Musica, Sparebankstiftelsens datterselskap, investerer i slike instrumenter og låner dem ut til fremragende norske musikere.

     

    Les mer om Dextra Musica