Sparebankstiftelsen - DNB NOR

Jacob von der Lippe gjenskaper i dag instrumenter som de store mesterne har lagd før han. - Proporsjonene til de forskjellige instrumentene gjenspeiler seg i klangen. En kort og bred Guarneri har en helt annen lyd enn en slank Stradivarius. Derfor er for eksempel en Guarneri-form mer populær blant yngre musikere fordi den tillater en røffere spillestil, forteller Jacob.

I tillegg til å lage høykvalitetsinstrumenter har han ansvaret for å vedlikeholde en av verdens fremste samlinger av strykeinstrumenter - samlingen til Dextra Musica.

Jacob begynte å spille cello som åtteåring. Mens han gikk sisteåret på Steinerskolen, lagde han sin egen cello. Dermed var det gjort.

- Jeg ble bitt av basillen, som det heter, og søkte meg til fiolinbyggerskolen i Cremona i Italia. Det tre og et halvt år lange studiet ble en introduksjon til faget. Det er en livslang prosess å lære seg å lage gode instrumenter, forteller von der Lippe.

Derfor er de instrumentene han lager nå, kopier av instrumenter laget av de store mesterne. Han har lagd to instrumenter på bestilling av Dextra Musica: en fiolin som er en kopi av Dextra Musicas egen Stradivarius fra 1689, og en cello som er en kopi av en Rogeri fra 1695 - også den eid av Dextra Musica.

- Det er mye å lære av å etterligne verdens fremste instrumentmakere. Samtidig er jo dette instrumenter med en kvalitet det er verdt å gjenskape. Men om ti år er målet at jeg kan utvikle mine egne modeller. Det blir som for en jazzmusiker. Du må ha fundamentet inne før du kan begynne å improvisere, sier von der Lippe.

Blant de fremste

Daglig leder av Dextra Musica, Anders Bjørnsen, forteller at Jacob von der Lippe allerede er blant Europas virkelig gode instrumentmakere. Han er den eneste i Norge som Dextra Musica har bestilt nye instrumenter fra, og i tillegg er han gitt ansvaret for å etterse og vedlikeholde Dextra Musicas samling av eldre strykeinstrumenter.

Selskapet eide 38 instrumenter ved utgangen av 2008. 22 av dem er eldre strykeinstrumenter, hovedsakelig fra slutten av 1600- og begynnelsen av 1700-tallet.

I musikkverdenen er disse regnet for å være blant de beste instrumentene som finnes. Ikke bare var instrumentmakerfaget på sitt fremste på denne tiden, men instrumentene har modnet og fått en klang som gir dem et helt spesielt særpreg.

- Samlingen til Dextra Musica hevdes å være blant de fem beste i verden, forteller Jacob von der Lippe, og Anders Bjørnsen påpeker at det er et stort ansvar å forvalte en slik kulturskatt.

- Instrumentene låner vi ut til norske musikere. Slik håper vi å bidra til å fremme interessen for klassisk musikk i Norge og interessen for norsk musikk internasjonalt.

Jacob von der Lippe greier å lage seks fioliner i året. Det er et møysommelig nøyaktighetsarbeid. Lokket og bunnen i en fiolin er bare noen millimeter tykke, og det er høvling og skjæring som skaper formen. Her er det ikke snakk om å bruke damp eller andre metoder for å gi fiolinbunnen den rette velvingen.

Vi stiller naturligvis krav til at musikerne skal behandle instrumentene, som ofte har en verdi på flere millioner kroner, på en forsvarlig måte. To ganger i året må de komme til Jacob von der Lippe for at han skal etterse og vedlikeholde instrumentene, forteller Anders Bjørnsen.

Renser og etterser

- Reparasjon og restaurering av instrumenter for privatpersoner var en tilleggsinntekt for meg da jeg startet mitt eget verksted som instrumentmaker. Å få arbeide med instrumentene til Sparebankstiftelsen DnB NOR er likevel noe helt annet. Mens kolleger arbeider med mindre verdifulle instrumenter, kan jeg pleie en ekte Stradivarius. Arbeidet består i å rense lakken, se etter skader og eventuelt utbedre disse. Samtidig er det skjerpende på musikerne å vite at instrumentene deres skal inn til kontroll. Jeg veileder dem også i hvordan de best tar vare på instrumentene, forteller von der Lippe.

Studenter får nye instrumenter

Dextra Musica har så langt kjøpt in 16 nye instrumenter. Disse er i hovedsak lånt ut til elever ved Barratt Dues Musikkinstitutt og Norsk Musikkhøyskole.

- Vi deler ut instrumentene etter prøvespill. De som er interessert i å låne et instrument, må spille for en jury. Disse institusjonene har et svært høyt nivå på sine musikere, og selv om vi har en av verdens flotteste samlinger av eldre strykeinstrumenter, vet vi at det vil være nok fremragende norske musikere å låne instrumentene ut til.

Norge har i dag en rekke internasjonalt anerkjente musikere, langt flere enn hva folketallet skulle tilsi sammenlignet med kulturnasjoner som for eksempel Tyskland, Østerrike og Belgia. En del av årsaken er at norsk musikkundervisning ikke har vært så opphengt i gamle tradisjoner, men gitt mer spillerom for musikernes utvikling.

At Sparebankstiftelsen DnB NOR kan bidra med noen av de fremste instrumentene i verden til norske musikere, vil på sikt styrke Norges internasjonale posisjon ytterligere, sier Anders Bjørnsen.