Sparebankstiftelsen - DNB NOR

Sparebanker har lange tradisjoner for å tilbakeføre en andel av sitt overskudd til lokalsamfunnet. Tradisjonen går tilbake til etableringen av de første sparebankene tidlig på 1800-tallet, og er nedfelt i Sparebankloven. 

Sparebankens historie

Det hele startet med noen embetsmenn i Christiania som mente det var for mange fristelser for arbeiderne til å bruke opp ukens fortjeneste. Man hadde behov for en sparebank som ville medvirke til "...Flid, Sparsomhed og Sædelighedens Fremme". Gjennom sparing skulle man bli bedre i stand til å greie seg selv i dårlige tider, i alderdommen eller ved sykdom. 
 
Åpningstiden på den første sparebanken var lørdag ettermiddag, dagen da arbeidsmannen fikk utbetalt ukelønnen. Pengene kunne da plasseres trygt før byens fristelser overtok dem. Da banken senere åpnet filialer, ble disse lagt til barneskoler i byens forsteder, nær arbeidsplasser og boliger. 

Egenkapital i såkorn

Den første bygdesparebanken ble opprettet i 1833. Bygdene var fra gammelt av pålagt å holde et kornmagasin som skulle dekke behovet for såkorn. Magasinet fungerte som bank, men med korn istedenfor penger. Man levert inn korn om høsten, og tok ut såkorn om våren. Pengeøkonomien gjorde etter hvert kornmagasinet uhensiktsmessig. Penger ble et mer gangbart byttemiddel enn korn. Mange bygder solgte derfor kornet og startet sparebank med kornpengene som egenkapital eller grunnfond. Bygdesparebankene har alltid vært en viktig finansieringskilde for omstillinger i norsk landbruk.
 
Det ble etter hvert opprettet mer enn 600 sparebanker i Norge. Det var ofte de samme mennene som satt i kommunenes formannskap og i bankenes forstanderskap. Her ligger viktige trekke i historien som har vart frem til i dag: Sparebankenes nærhet til kundene og deres tette bånd til lokale myndigheter. 

Til gode for lokalsamfunnet til gode

Bygdenes ledende menn etablerte sparebankene, og de ble organisert som stiftelser. Nærheten til det lokale og til det lokalpolitiske ble styrket gjennom disponeringen av bankens overskudd. Det var to måter å disponere dette på: En del ble tilført bankens eget fond for å styrke egenkapitalen, resten ble brukt til gaver til gode formål i lokalsamfunnet.
 
Overskuddet kom lokalsamfunnet til gode. Gavene var synlige og nyttige, og styrket sparebankenes posisjon som lokale samfunnsinstitusjoner.

Sparebankstiftelsen DNB NOR ble etablert i 2002 da Gjensidige NOR Sparebank ble omdannet til aksjeselskap. Vår sparebankhistorie går tilbake til 1822 og opprettelsen av Christiania Sparebank. Sparebanken hadde i sin tid hovedkontor i Øvre slottsgate 3 (bildet), der Sparebankstiftelsen DNB NOR i dag har sine kontorer. (Foto: Sverre Chr. Jarild).

Etableringen av Sparebankstiftelsen DNB NOR

Formålet med Sparebankstiftelsen DNB NOR er å være en stabil og langsiktig eier av DNB, samt å ivareta sparebanktradisjonen med å gi økonomiske gaver til allmennyttige formål. Stiftelsen ble etablert høsten 2002 da tidligere Gjensidige NOR Sparebank ble omdannet til aksjeselskap. Bankens egenkapital bestod av sparebankens eget fond og av grunnfondsbeviskapital. Grunnfondsbeviseierne som hadde skutt inn egenkapital fikk byttet sine grunnfondsbevis i aksjer. Sparebankens eget fond ble også omdannet til aksjekapital.

Gjensidige NOR Sparebank og DnB slo seg sammen til DnB NOR (nå DNB), og Sparebankstiftelsen DNB NOR er nå nest største eier av DNB. 
 
Pengegavene som gis fra Sparebankstiftelsen DNB NOR kommer i all hovedsak fra utbyttet stiftelsen får på sine aksjer i DNB.