Å kjøpe en Gagliano

Fremragende norske musikere får spille på verdens beste strykeinstrumenter - Sparebankstiftelsen investerer i instrumentene og låner dem ut.

Av Marit Fagnastøl Henriksen (01.02.2007)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på for å få de siste nyhetene og pressemeldingene fra Sparebankstiftelsen DnB NOR.

 

Skriv inn e-post adressen din og trykk Meld på.

 

Dersom du ikke ønsker å abonnere lenger; skriv inn e-post-adressen din og trykk på Meld av

Tips en venn

Konsertlokalet for anledningen er Hinde Street Church, midt i London. Byen er hovedmarkedsplassen for gamle italienske musikkinstrumenter, og det er her de viktigste forhandlerne av slike instrumenter holder til.

Øystein Birkeland
Cellist Øystein Birkeland reiser verden rundt for Sparebankstiftelsens datterselskap, Dextra Musica, og investerer i strykeinstrumenter laget i Italia på 1600- og 1700-tallet, som så lånes ut til norske musikere.

I det tomme konsertlokalet står seks celloer fra 1600- til 1800-tallet på rad. Cellist Øystein Birkeland skal prøve ut instrumentene for en mulig investering for Sparebankstiftelsens datterselskap, Dextra Musica.
 
De seks celloene er hentet hit av Sparebankstiftelsens forhandler og rådgiver, Peter Biddulph, som er blant verdens mest kunnskapsrike på dette markedet. Han har gjort grundig forarbeid og funnet frem til instrumenter som han mener vil være gode investeringer.
 
Referansepunkter
Birkeland spiller først på sin egen cello, akkompagnert av pianist Clare Hammond.

- Jeg kjenner denne celloen, derfor bruker jeg den som referanse.

Gagliano cello
Innkjøp av gamle strykeinstrumenter krever mye prøving, lytting og flinke rådgivere.

Han veksler mellom cellokonsert av Dvorak og Shostakovitsj´ sonate for cello og klaver når han prøver ut de forskjellige instrumentene. Det er disse stykkene han alltid spiller når han prøver instrumenter. De fungerer som en mal.
 
- Musikkstykkene gir forskjellige typer utfordringer til instrumentet, sier Birkeland.
 
Får frem følelser
Ekspertpanelet som er til stede, lytter og snakker lavmælt om de forskjellige kvalitetene i hver av celloene. Sammenlikning med vinsmaking er nærliggende.
 
- Jeg ser likhetstrekkene med vinsmaking, men vi har ikke noe egen terminologi, slik som vinkjennere. Det er vanskelig å forklare forskjellene på instrumentene med ord. Virkelig gode instrumenter sørger for en følelse hos den som hører på, sier Eckhard Kopfreiter.
 
Han jobber for Peter Biddulph med å vedlikeholde og restaurere gamle strykeinstrumenter. Han er utdannet instrumentmaker og forteller at det eldste instrumentet han noen gang har jobbet med, var en fiolin fra 1580.

Gagliano cello
Paul Watkins fra the Nash Ensamble hjelper til med utvelgelsen og prøvespiller på celloene.


 
En annen cellist er også her for å hjelpe med utvelgelsen, Paul Watkins fra the Nash Ensemble. Watkins setter seg ned med en cello og spiller det samme stykket som Birkeland nettopp spilte.
 
- Hører du det? Stykket forandrer karakter. Det var lettere da Øystein spilte. Denne
gangen er det mer fortettet og mørkere, sier Kopfreiter.
 
- Musikerne uttrykker seg på hver sin måte, og hvert instrument høres forskjellig ut etter hvem som spiller på det, derfor er det lurt at flere prøver dem.

- Men Øystein skal ikke selv spille på dette instrumentet. Det kjøpes for å lånes ut til en annen norsk musiker. Hvordan vet han at han velger riktig?
- Øystein er en veldig universell musiker; derfor kan han plukke ut instrumenter for andre. Han vet hva slags instrument som passer for forskjellige typer musikere, sier Kopfreiter.
 
Den rette
Den siste celloen som prøves får anerkjennende nikk fra alle kjennerne i lokalet, som samstemmer i at dette er den rette.
 
- Denne har kompleksitet. Den får frem noe spesielt - stimulerer noe i sansene. Hele instrumentet lever og spiller - ikke bare deler av det. Det høres friere ut enn de andre. Kan du høre det? Spør Kopfreiter.

Gagliano cello
Ekspertisen samlet utenfor konsertlokalet, Hinde Street Church, fra venstre: cellist Øystein Birkeland, instrumentforhandler Peter Biddulph og instrumentmaker Eckhard Kopfreiter.


 
Han synes det er vanskelig å forklare for en ikke-kjenner ulikhetene i instrumentene, bortsett fra de selvfølgelige fakta: At instrumentet er i bra stand, med originale deler, hvilken instrumentmaker som har laget det, og hvilken musiker som har spilt på det.
 
- Instrumentene vi jobber med, har blitt spilt på i hundrevis av år - av fantastiske musikere. Et instrument blir alltid bedre av å bli spilt mye på, sier Kopfreiter.
 
Verdifulle instrumenter
Gamle strykeinstrumenter omsettes for flere millioner kroner. Peter Biddulph, Sparebankstiftelsens rådgiver, leter opp strengeinstrumenter for sine kunder. Han forhandler strengeinstrumenter fra 100 000 britiske pund og oppover.
 
- Hva gjør de gamle strengeinstrumentene så ekstraordinære?
- Det bare er slik. Alle de fremste musikerne har valgt å spille på instrumenter laget av italienske instrumentmakere fra 1600- til 1700-tallet. De gode instrumentene gir utøveren helt andre muligheter, sier Biddulph.
 
- Hvordan verdsetter du et slikt instrument?
- Ved å sammenlikne. Man må kjenne markedet og alltid være til stede i det. Tillit er viktig i denne bransjen, sier Biddulph.
 
Instrumentets historie
Hvert instrument har en historie. Hvem som har laget instrumentet, hvor og når det er laget og hvem som har spilt på det er viktig for markedsverdien av instrumentet.
 
Celloen som Øystein Birkeland prøvde til sist og som nå eies av Dextra Musica, er bygget av instrumentmaker Januarius Gagliano i Napoli 1748. Den ble kjøpt av musiker Martin Lovett, medlem av Amadeus Strykekvartett, på 70-tallet. Han har brukt celloen aktivt som et alternativ til sin Stradivarius og andre celloer gjennom hele sin karriere.
 
Ifølge Birkeland har instrumentet store klanglige ressurser, og det vil gi utøveren stor frihet. I tillegg vurderes instrumentets tilstand som meget god av forhandler og rådgiver Peter Biddulph.

  • Dextra Musica

    De beste strykeinstrumentene ble laget i Italia på 1600- og 1700-tallet og koster ofte flere millioner kroner.

     

    Dextra Musica, stiftelsens datterselskap, investerer i slike strykeinstrumenter for så å låne dem ut til fremragende norske musikere.

     

    Mer om Dextra Musica