Den opprinnelige «Il Cannone» ble laget av fiolinmaker Guarneri Del Gesu i 1743 i Cremona i Italia. Navnet fikk den fra sin eier, Niccolò Paganini, en av tidenes mest kjente fiolinvirtuoser.

Flere fiolinmakere har latt seg inspirere til å lage reproduksjoner av fiolinen. En av disse, er den anerkjente fiolinmakeren Alberto Giordano. I juni 2017 var han i Norge for å overlevere en nylaget reproduksjon av «Il Cannone» til Norges Musikkhøgskole. 

Instrumentet eies av Sparebankstiftelsen DNBs datterselskap Dextra Musica, som investerer i strykeinstrumenter og låner dem til musikere.

- «Il Cannone» har alltid vært en stor kilde til inspirasjon, ikke bare for meg, som er fra Paganinis hjemby Genova, men også for mange fiolinmakere rundt om i verden. Den er virkelig en fascinerende fiolin, sier fiolinmaker Alberto Giordano.

Instrumentet han har bygget er resultatet av inngående undersøkelser av Paganini-fiolinen.

- Det er ikke kun snakk om å kopiere. Jeg har forsøkt å arbeide med fiolinen slik det originale instrumentet ble laget, og forsøkt å finne frem til den tidens mentalitet, og jobbe i deres ånd, sier Alberto. 

Den originale «Il Cannone», ble spilt av Paganini gjennom hele hans karriere, fra 1802 til hans død i 1840. I dag tar et museum i Genova vare på det legendariske instrumentet, som er holdt i svært god stand.

Spilte Paganini på Il Cannone

Fiolinist Christopher Thun Andersen var den første som fikk teste den nye fiolinen. Med fiolinmakeren som tilhører spilte han musikk komponert av Paganini selv.

Hva synes du om instrumentet?

- Fiolinen er veldig god og spille på. Den responderer bra. Lyden er nydelig. Jeg kan gjøre alt jeg ønsker på den, sier Cristopher.

Fiolinmakeren er svært fornøyd med det han hører, og berømmer Cristophers tolkning.

- Når du tenker på Paganinis musikk så tenker du på sangere. Melodien og følelsen av sang var alltid viktigst for Paganini. Jeg hørte sang i dag – og det var nydelig, sier Alberto.

Han forteller at interaksjonen mellom mennesket og instrumentet er svært viktig for en fiolin. Fiolinen utvikles av musikeren. Dersom en erfaren musiker spiller på den først, modner den raskt.

Hvilke egenskaper har «Il Cannone» i forhold til andre fioliner?

- Il Cannone er en ganske spesiell fiolin. Den er kort, med lange vibrerende strenger. Og med ekstremt mye tykkelse, spesielt i bunnen. Det er en utfordring å lage denne type fiolin, fordi det er en risiko for at den blir for tung – for ukomfortabel og for vanskelig å spille på.

Den er veldig forskjellig fra en Stradivari, som alltid var ren, ryddig og perfekt. Her må du grave dypere. Fiolinmakerkunsten til Guarneri var mer distinkt, og innimellom røff. Som du ser på denne, er «snekken» veldig spesiell, og langt unna en klassisk spiral. Denne er røft håndskåret, uten å følge et mønster eller en mal, sier Alberto.

God kombinasjon av nytt og gammelt

Peter Herresthal, professor ved Norges Musikkhøgskole, tror det blir veldig interessant for elevene å studere teknikker på et slikt instrument.

- Vi er heldige å ha flere instrumenter fra Dextra Musica-samlingen. Denne er spesiell. Ikke bare fordi makeren er fantastisk, men også fordi den innehar egenskaper fra det gamle instrumentet, og har for eksempel tarmstrenger, sier Peter.

- Hva betyr ordningen med utlån av strykeinstrumenter for Musikkhøgskolen?

- Ordningen er fantastisk. Vi er en ganske ung institusjon i europeisk sammenheng, og har ikke vår egen instrumentsamling. Disse instrumentene, laget av dagens fiolinmakere, er på et svært høyt nivå. Det er veldig verdifullt for oss, sier Peter.

Om Paganini

Niccolò Paganini (1782-1840) fra Genova i Italia var en av tidenes mest berømte fiolinvirtuoser. Han var også komponist. Paganini reiste på turneer over store deler av Europa og vant ry som «fiolinens trollmann», dels på grunn av sitt kunstnertemperament, dels på grunn av nye fiolintekniske kunststykker

Den originale «Il Cannone» fra 1743 var Paganinis favorittinstrument, som følge av dens fantastiske klang. Etter sin død ga han fiolinen til Genova by hvor den nå betraktes som en nasjonalskatt.

(Kilder: Store Norske Leksikon og Wikipedia)