(Vedtatt av styret 19. mars 2015)

Formål, visjon og verdier

Formål

Sparebankstiftelsen DNB har to hovedformål:

Bruke overskuddet til allmennyttige formål. Stiftelsen skal videreføre sparebanktradisjonene gjennom støtte til tiltak til beste for det norske samfunnet. For å gjenspeile hvor kapitalen er bygget opp, prioriteres tiltak i fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark.
Være en langsiktig eier i DNB. Aksjene i stiftelsens grunnkapital skal ikke omsettes.

Visjon

”Vi utløser gode krefter” er Sparebankstiftelsen DNBs visjon. Stiftelsen ønsker å være en støttespiller for andres aktivitet og engasjement, slik at mennesker og organisasjoner får realisert sine ideer.

Verdier

Sparebankstiftelsen DNB opptrer uavhengig, langsiktig og åpent.

Stiftelsen kan samarbeide både med offentlige institusjoner og frivillige organisasjoner – men opptrer alltid uavhengig av disse aktørene i alle gavetildelinger og innkjøp. Stiftelsen er en stor eier i DNB og samarbeider med banken på noen områder, men banken har ingen innflytelse på stiftelsens disposisjoner.

Stiftelsen er en langsiktig eier i DNB, og skal for øvrig forvalte sine verdier slik at stiftelsen sikres en langsiktig rolle i det norske samfunnet.

Stiftelsen er åpen om sine disposisjoner. Alle gaver offentliggjøres, og det skal opplyses om deponerings¬sted for kunst og hvem som låner musikkinstrumenter. Overordnede strategier og finansielle resultater skal også gjøres offentlig tilgjengelig.

Prioriterte områder

Sparebankstiftelsen DNB ønsker å bidra til et samfunn med aktive og ansvarsbevisste mennesker. Det er viktig med arenaer som gir tilknytning og tilhørighet, også for å hindre at mennesker faller utenfor. Derfor velger stiftelsen å satse innen fellesområder som kultur, natur og nærmiljø – og på tiltak som skaper deltakelse og engasjement.

Stiftelsen har fire prioriterte formål for den allmennyttige virksomheten:

  • Kunst og kultur
  • Kulturminner og historie
  • Nærmiljø, idrett og lek
  • Naturkunnskap og friluftsliv

Innenfor disse kategoriene er stiftelsens hovedmålgruppe aldersgruppen mellom skolestart og etablering av egen familie (6 – 30 år). Dette er ikke til hinder for å støtte tiltak som kommer hele befolkningen til gode. Innenfor formålene kan stiftelsen velge egne innsatsområder som prioriteres særskilt.

Tiltak som støttes bør være til nytte og glede for mange, og ha et perspektiv utover dagen i dag.

For å bidra til å utvikle nye løsninger på viktige samfunnsutfordringer, kan det gis støtte til sosiale entreprenører også på områder som ellers faller utenfor de prioriterte formålene.

Eierskap og finans

Stiftelsens grunnkapital er 130 millioner aksjer i DNB. Disse aksjene forvaltes langsiktig og skal ikke avhendes. Stiftelsen kan delta i kapitalutvidelser i DNB for å opprettholde sin eierandel.

Stiftelsens finansportefølje bør over tid bør bygges opp til å utgjøre ca 10 milliarder kroner. Et slikt nivå vil sikre stiftelsens langsiktige eksistens uavhengig av DNB-eierskapet. Finansporteføljen plasseres etter nærmere bestemte kriterier fastsatt av styret.

Økonomiske rammer

Stiftelsens langsiktige økonomiske kapasitet er det årlige utbyttet fra DNB og realavkastningen på finanskapitalen. Inntil finanskapitalen har nådd ønsket størrelse, vil utbyttet fra DNB sette rammene for stiftelsens drift, formålskostnader og allmennyttige investeringer.

Gaver

Mål og retningslinjer

Sparebankstiftelsen DNB viderefører sparebanktradisjonene gjennom utdeling av gaver til allmennyttig virksomhet.

Lokale gaver gis i to årlige utdelinger i de delene av Østlandsområdet som er det opprinnelige hjemmeområdet for de over 100 sparebankene som ble en del av Sparebanken NOR og senere DNB.

Nasjonale gaver gis til tiltak av nasjonal betydning over hele landet. Dette er i tråd med Sparebanken NORs historiske rolle som landets største sparebank, med kundeforhold over hele landet og med sentrale oppgaver for hele sparebankvesenet. Det gis ikke støtte til prosjekter der formålet ligger utenfor Norge.

Gaver kan gis i samarbeid med andre organisasjoner. De lokale gavene skal over tid utgjøre minst 40 % av stiftelsens totalt utdelte gavebeløp.

For stiftelsens fire prioriterte gaveformål skal følgende mål legges til grunn i arbeidet:

Kunst og kultur

Øke interessen for kunst og kultur ved å:

  • Bidra til at kunst og kultur av høy kvalitet er tilgjengelig i Norge.
  • Støtte formidlingstiltak som skaper forståelse og begeistring.
  • Styrke møteplassene der publikum møter kunsten.

Kulturminner og historie

Ta vare på kulturminner og historie ved å:

  • Bidra til interesse for vår egen fortid.
  • Overføre kunnskap og kompetanse.
  • Bevare håndverkstradisjoner.

Friluftsliv og naturkunnskap

​Skape mestring og læring ved å:

  • Øke forståelsen for sammenhengene i naturen.
  • Stimulere naturopplevelser og aktiv bruk av naturen.
  • Inspirere til nysgjerrighet og skaperkraft.

Nærmiljø, idrett og lek

Fremme samhold og egen utvikling ved å:

  • Støtte aktive fellesskap i lokalmiljøer.
  • Skape gode møteplasser for felles opplevelser.
  • Legge til rette for fysisk aktivitet.

Behandling av søknader

Lokale gaver gis etter innsendte søknader til de to årlige søknadsfristene. Andre gavesaker utløses etter søknad eller etter særskilt administrativ forberedelse.

Ved tildeling skal det legges særlig vekt på at gaven utløser egeninnsats og lokalt engasjement.

Alle gaver bevilges av styret etter innstilling fra administrasjonen. Styret skal hvert år motta en samlerapport over alle gavebevilgninger siste år, med fordeling på gavekategorier, fylker og formål.

Særlig om nasjonale gaver

Nasjonale gaver bevilges til prosjekter som anses å ha vesentlig nasjonal verdi, og som ellers kan bidra til realisering av stiftelsens visjon og mål. Gavene kan bevilges over hele landet og kan være av ulik type:

1. Nasjonale gaver som en konkret fysisk eller opplevelsesbasert gave gitt til et definert sted.
2. Breddegaver til en organisasjon som deretter sprer prosjektet til sine lokale lag og foreninger.
3. Egendrevne prosjekter.
4. Jubileumsgaver til nasjonale jubileer.
5. Institusjoner og personer kan søke om gaver knyttet til kunst- eller instrumentsamlingen.

Unntak

Stiftelsen innvilger ikke gaver til:

1. Offentlige kjerneoppgaver. 
2. Ordinær drift. Midlertidig driftsstøtte kan gis til kortvarige utviklingsprosjekter eller til tiltak som øker kvaliteten i prosjektet som støttes.
3. Formål som er naturlige sponsorobjekter for næringslivet.
4. Næringsvirksomhet eller ren privat virksomhet. Sosialt entreprenørskap kan støttes når formålet gir stor allmennytte uten gevinst for mottakeren.
5. Forskning, unntatt forskning til formål som angår stiftelsens egen virksomhet.
6. Religiøse og partipolitiske tiltak.
7. Nødhjelp og bistand.

Allmennyttige investeringer

Retningslinjer

Sparebankstiftelsen DNB realisere sitt formål også gjennom allmennyttige investeringer. Med allmennyttige investeringer menes eiendeler eies av stiftelsen, men som brukes til allmennyttig virksomhet – enten ved utlån til eksterne eller i stiftelsens egen regi.

Følgende hovedprinsipper legges til grunn for de allmennyttige investeringene:

1. Alle anskaffelser skal begrunnes ut fra stiftelsens allmennyttige formål.

2. Allmennyttige investeringer inndeles i fire hovedkategorier: fast eiendom, billedkunst, musikkinstrumenter og øvrige. Det skal være retningslinjer for anskaffelse og drift av hver kategori.

3. Det påligger administrasjonen å sikre at stiftelsen har tilstrekkelig kompetanse (enten egen eller innleid) til at anskaffelsene kan håndteres med den nødvendige faglige tyngde.

4. Investeringene kan benyttes i stiftelsens egen allmennyttige virksomhet eller stilles til disposisjon for andre. Slike disponenter skal gjennom særskilt avtale forplikte seg til at verdiene ikke forringes og at investeringen kommer allmennheten til gode.

5. Alle allmennyttige anskaffelser besluttes av styret. I hastesaker kan styreleder og daglig leder i fellesskap ta beslutningen, med etterfølgende rapportering til styret.

6. Allmennyttige anskaffelser kan skje gjennom datterselskaper der dette er formålstjenlig. I så fall besluttes anskaffelsen av datterselskapets styre på bakgrunn av årlige rammer gitt av styret i stiftelsen. Datterselskapets styre kan innenfor denne rammen gi styreleder og daglig leder fullmakter, med etterfølgende rapportering til styret i datterselskapet.

7. For alle allmennyttige investeringer skal det foreligge planer og aktiviteter som kan øke den allmennyttige verdien. Det kan også vurderes tiltak som øker den økonomiske verdien.

8. Det skal foreligge kontrollrutiner, et vedlikeholdsprogram og hensiktsmessige forsikrings-dekninger der dette er relevant.

9. Avhendelse av anskaffede objekter kan skje dersom forutsetningene for anskaffelsen er vesentlig endret, eller for å skaffe finansiering for tilsvarende nyinnkjøp. Beslutning om dette fattes av styret.

10. Avhendelse kan også skje dersom styret beslutter å gi anskaffelsen videre som gave. Dersom objektet eies av et datterselskap, skal det først overføres til stiftelsen, som deretter står for gaveutdelingen.

11. Styret skal minst årlig motta rapport over alle allmennyttige investeringer gjort siste år.

Kunstsamlingen

Innledning

Sparebankstiftelsen DNB etablerte høsten 2005 datterselskapet Dextra Artes for å investere i kunst. Den første investeringen skjedde høsten 2005, da det ble kjøpt en større Nikolai Astrup-samling. Samlingen har senere vokst vesentlig gjennom innkjøp i henhold til vedtatte strategier. Under forutsetning av at kunstverkene blir vist, lånes de ut til norske museer på langsiktige avtaler.

Visjon

Stiftelsen ønsker å stimulere til økt interesse for billedkunst i et bredt lag av befolkningen. Stiftelsen skal gjennom Dextra Artes ha en betydelig privat kunstsamling som er offentlig tilgjengelig, og være en viktig mesen og støttespiller innen norsk kunstliv.

Mål og retningslinjer

  • I arbeidet med å utvikle kunstsamlingen prioriteres kunstnere og verk som i liten grad er offentlig tilgjengelig i Norge.
  • Under forutsetning av at de blir vist, lånes kunstverkene ut til norske museer. Museene som låner verk skal bidra til målene for samlingen blir oppfylt, og deponiene reguleres av langsiktige avtaler med klart definerte vilkår.
  • De viktigste samarbeidspartnerne i stiftelsens kjerneområde er Nasjonalmuseet, Haugar Vestfold Kunstmuseum, Henie Onstad Kunstsenter, Lillehammer Kunstmuseum og Drammens Museum. I tillegg er KODE (Bergen Kunstmuseum) en viktig samarbeidspartner som følge av at Astrup-samlingen er deponert der.
  • Det innlemmes ikke verk i samlingen uten at ett av museene takker ja til å motta verket som deponi.
  • Det gis støtte til vesentlige kunst- og kulturformidlere med lokal tilknytning, og til unike formidlingsprosjekter.

Prioriterte områder for samlingen

Kunstsamlingen skal videreutvikles med fokus på:

1. Internasjonale kunstnere med særlig betydning for norsk kunst

2. Vesentlige norske og internasjonale kunstnere som er underrepresentert i norske museer, og som museene ikke selv makter å anskaffe

3. Viktige enkeltarbeider av norske kunstnere fra 1800- og 1900-tallet

Stiftelsens aktivitet vil øke i årene som kommer, noe som også vil kunne gi økte rammer for innkjøp til kunstsamlingen. Dette gir store muligheter for en planmessig utvikling av samlingen innenfor de prioriterte områdene.

Arbeidet med å bygge opp representative samlinger av Kurt Schwitters og tyske ekspresjonister videreføres. I forlengelsen av satsningen på Kurt Schwitters etableres dada og surrealisme som nytt samlingsfelt. I tillegg forsterkes fokuset på betydelige kvinnelige kunstnere.

Nikolai Astrup-samlingen utgjør en betydelig del av kunstsamlingen. Det arbeides med å hans kunstnerskap internasjonalt, med en stor utstilling i England og Tyskland i 2016.

Som en hovedregel erverves ikke den mest aktuelle samtidskunsten, som det både økonomisk og kunsthistorisk er stor risiko forbundet med. I den grad det skal kjøpes samtidskunst, prioriteres den eldre samtidskunsten som har vært gjenstand for en kunsthistorisk vurdering. Gjennom gaver, stipendier o.a. kan det likevel være aktuelt å støtte opp under yngre norske kunstnere.

Aktiviteter og formidling

Det er ønskelig å initiere og støtte unike kunstformidlingsprosjekter som ellers ikke vil bli realisert. I større grad enn i dag skal det arbeides for å sikre arven etter betydelige norske kunstnere, og bidra til å ta vare på deres lokale tilknytning. Herunder defineres en liste over kunstnerhjem og utstillingssteder som er av særlig betydning og interesse.

Verdiøkende tiltak

Kunstsamlingen skal gjøres kjent for et nasjonalt og et internasjonalt publikum, for museer og samlere. Dette skjer gjennom deponering av verk i de største norske museene, deltagelse på nasjonale og internasjonale utstillinger, fortløpende publisering av samlingen på internett og etter hvert gjennom bokpublikasjoner.

Ekspertise

For å sikre at kunstsamlingens verdier blir ivaretatt og utviklet skal Dextra Artes:

  • Legge vekt på å ha en sterk kunstfaglig egenkompetanse
  • Samarbeide med og deponere kunstverkene i norske kunstmuseer
  • Konsultere relevant fagekspertise på høyt internasjonalt nivå

Instrumentsamlingen

Innledning

Datterselskapet Dextra Musica AS er tillagt ansvaret for store deler av stiftelsens satsing på musikk. Det er i løpet av få år bygget opp en solid samling av ypperlige strykeinstrumenter. Samlingen består av omkring 60 instrumenter, hvorav omkring halvparten er gamle instrumenter av meget høy internasjonal klasse.

Visjon

Stiftelsen skal gjennom Dextra Musica bidra til at flere kan utøve og oppleve klassisk musikk på høyt kunstnerisk nivå – og bidra til å skape en reell forskjell der andre ikke gjør det, gjennom:

  • Støtte til langsiktige prosjekter
  • Støtte til større prosjekter
  • Oppmuntring til innovasjon og nyskapning
  • Samarbeid med etablerte institusjoner og strukturer

Målområder

Det blir arbeidet innenfor følgende fire målområder

1. Investering i strykeinstrumenter
2. Talentutvikling
3. Kunstnerisk utvikling
4. Publikumsutvikling

Disse fire områdene skal både konseptuelt og innholdsmessig utvikles i sammenheng. Herunder vil vi søke å etablere samarbeid med de beste kompetansemiljøene, utøvere med høy kompetanse og bidra til strukturer som knytter kompetansen sammen i musikkmiljøet i dybde og bredde.

1. Investering i strykeinstrumenter

Investering i gamle, førsteklasses strykeinstrumenter har historisk vist en god verdiutvikling. Førsteklasses instrumenter kan også gi gode musikere en unik mulighet til ytterligere egenutvikling. Slike instrumenter er imidlertid så kostbare at norske musikere sjelden får anledning til den inspirasjon som slike instrumenter kan gi.

Formålet er å investere i og videreutvikle en av verdens beste samlinger av strykeinstrumenter – og låne disse ut til fremragende og etablerte musikere ved å låne dem våre instrumenter

2. Talentutvikling

Det norske offentlige skolesystemet og kommunene er tilpasset hele befolkningen, og i mindre grad innrettet mot utvikling av musikktalenter. Ingen tar heller i dag rollen som talentenes kontinuerlige støttespiller gjennom de ulike faser i karriereutviklingen.

Formålet er å bidra til å identifisere, utvikle og fremme talenter på alle nivåer. Utlån av gode studentinstrumenter er også en prioritert oppgave. Støtte kan gis til kulturskoler og andre institusjoner i alle musikksjangre og til unge musikere/talenter innenfor klassisk musikk.

3. Kunstnerisk utvikling

Mangelfull finansiering medfører at musikere og de frie ensemblene ikke får utnyttet sitt fulle potensial. Musikere og musikkstudenter trenger samspillstrening og samspillserfaring, også for å bli virkelig gode solister. Ensembler skaper engasjement og oppmerksomhet som kan aktivisere et større publikum.

Formålet bidra til at høyt kvalifiserte musikere, ensembler og orkestre kan utvikle sin kunstneriske kvalitet. Støtte kan gis til:

  • Kunstnerisk utvikling for etablerte musikere innen klassisk musikk
  • Tiltak for norske kammerorkestre og ensembler
  • Utvikling av konsertprogrammer med høy kvalitet
  • Forskning og utviklingsprosjekter

4. Publikumsutvikling

Opplevelsen av klassisk musikk forsterkes gjennom kunnskap. Formidling av klassisk musikk har et løpende behov for fornyelse for å sikre fremtidig publikumsgrunnlag. Den klassiske musikken trenger nye finansieringskilder for å sikre risikofylte og mer varige prosjekter.

Formålet er å bidra til å gi publikum store musikkopplevelser. Støtte kan gis til innovative prosjekter innen formidling av klassisk musikk som bidrar til å øke kjennskapet til, interessen for og lysten til å oppleve klassisk musikk.

SENTRALEN

Innledning

Gjennom datterselskapet Øvre Slottsgate 3 as eier Sparebankstiftelsen DNB eiendommene Øvre Slottsgate 3 og Tollbugata 30 i Oslo. Byggene på til sammen 12 000 kvm rehabiliteres for tidlig i 2016 å gjenoppstå som «Sentralen». Sentralen skal gi rom for kulturprodusenter og sosiale entreprenører, og være et samlingssted for ulike kulturaktiviteter.

Visjon og misjon

Sentralen skal legge til rette for et miljø hvor ideer fødes, formes og formidles.

Sentralen følger stiftelsens visjon om å utløse gode krefter, herunder målet om å bidra til et samfunn med flere skapende, aktive og ansvarsbevisste mennesker.

Målgruppe

Ut fra kartlegging av behov og hensyn til Sentralens beliggenhet, jobbes det med innhold som dekker målgruppen 3 – 13 år (barn som kommer i følge med voksne) og unge voksne i alderen 18 – 30 år. For å nå disse målgruppene er det naturlig å samarbeide med andre aktører.

Stiftelsens gavemottakere er også en målgruppe for Sentralen. Huset skal bygges fleksibelt for bruk til ulike aktiviteter og ulike målgrupper.

Mål

Følgende mål er definert for Sentralen:

1. Bidra til å gjøre samfunnet bedre. Med over 350 beboere som jobber bredt innenfor produksjon og formidling, vil det ligge et betydelig potensial for samfunnsinnovasjon. I samarbeid med miljøet rundt SoCentral skal vi finne nye løsninger på gamle problemer.

2. Bli en kultur mer enn en bygning. Når Sentralen er et verktøy for at ideer skal fødes, formes og formidles må den innebygde faren for institusjonalisering og byråkratisering stadig utfordres.

3. Skape bedre produsenter og formidlere. Å komme tettere på hverandre kan bryte ned myter og fremme en felles forståelse, og det kan bidra til en positiv konkurranse som hever kvaliteten i produksjonen og formidlingen.

4. Stimulere ungt talent og entreprenørskap. Sentralen skal satse på ungt talent gjennom å tilby unge etablerere et miljø som stimulerer skaperkraft og formidler kunnskap om forvaltning av det som er skapt.

5. Strekke oss mot fremragende kvalitet. Produksjon og formidling av fremragende kvalitet kan gi oss ny innsikt. De beste opplevelsene beriker og berører og går rett til roten av hva det å være menneske dypest sett handler om.

6. Tette gapet mellom spiss‐ og bredde og mellom produsent og publikum. Gjennom å bygge broer mellom ulike miljøer, vil etablerte skiller kunne brytes ned. Dette kan igjen skape økt gjensidig forståelse for arbeidsmetoder og formidlingstradisjoner. Dagens publikum tilhører i mindre grad enn før bare én sjanger. Sentralen vektlegger formidling, også for å bidra til publikumsutvikling.

7. Åpne og utvikle Kvadraturen. Sentralen skal bidra til å ta tilbake Kvadraturens rolle som den mangfoldige sentrumsbydelen.

Eierskap og finans

Eierskapet i DNB

Prinsipper for eierskapet:

1. Stiftelsen skal være en stabil og langsiktig eier i DNB. De aksjene som utgjør stiftelsens grunnkapital skal ikke selges.

2. Eierskapet bygger på at DNB fortsetter å være landets viktigste finans¬konsern og opprettholder sin aktive rolle i utviklingen av det norske samfunn.

3. Stiftelsen ønsker stabile inntekter til sin allmennyttig virksomhet, og vil derfor at DNBs virksomhet drives med god lønnsomhet og lav risiko – og med fokus på løpende utbytteutbetalinger.

4. Stiftelsen vil ta posisjoner i DNBs styrende organer som står i forhold til eierskapet, og som ellers er hensiktsmessige i forhold til stiftelsens mål.

5. Eierskapet følges opp gjennom et aktivt engasjement, der det stilles krav til bankens virksomhet. Krav og forventninger skal kommuniseres tydelig til konsernet og offentliggjøres på stiftelsens nettsider.

Utøvelse av eierrollen

•  Deltakelse i selskapets organer. Stiftelsen utøver sin eierinnflytelse gjennom å være representert i representantskapet og i valgkomiteen. Dersom representantskapet bortfaller som organ, vil stiftelsen kunne fremme en kandidat til plass i DNBs styre

•  Generalforsamling. Sparebankstiftelsens daglige leder møter på generalforsamlingen med stiftelsens eierstemmer. Øvrige representanter fra stiftelsen møter etter ønske eller behov. Stiftelsen benytter generalforsamlingen til å kommentere aktuelle saker.

•  Aksjonær- og analytikersamlinger. Stiftelsen deltar på alle vesentlige aksjonær- og analytiker-samlinger i regi av DNB. De mest relevante er de kvartalsvise regnskaps¬presentasjonene og konsernets årlige finansmarkedsdag.

•  Kontakt med styre og ledelse. DNBs styreleder eller konsernsjef bør én gang pr år møte enten stiftelsens generalforsamling eller styre for å gi sine betraktninger om konsernets utvikling. Stiftelsens administrasjon har ellers løpende kontakt med bankens ledelse om aktuelle temaer.

•  DNB-dagen. Hvert år avholdes en DNB-dag der stiftelsens styre og andre fra administrasjonen møter DNBs konsernledelse. Hensikten med dagen er å drøfte aktuelle samarbeidstemaer og forsterke relasjonene mellom banken og stiftelsen.

•  Interne rapporter. Stiftelsens gjennomfører de analyser av DNB-konsernet og finansnæringen ellers som vurderes formålstjenlig for å ivareta et kompetent eierskap. Styret i Stiftelsen får tilsendt og presentert kvartalsrapporter over resultatutviklingen i konsernet. Fortløpende gjennom året lages det ellers særskilt rapportering eller kommentar til aktuelle forhold for finansnæringen generelt eller DNB spesielt.

• Oppdatering av eierstrategi. Styret gjennomgår eierstrategien årlig.

Samarbeid

Stiftelsens kapital kom fra sparebanken som nå er en del av DNB, og det er på flere områder en tett relasjon mellom banken og stiftelsen:

• Som stor eier i DNB har stiftelsen en særlig forpliktelse til å engasjere seg i bankens utvikling.

• I stiftelsens beslutningsprosesser knyttet til gaver og aktiviteter, representerer DNBs brede kontaktnett og kompetanse en betydelig merverdi.

• Banken og stiftelsen skal opptre på en måte som bidrar til å styrke begges posisjon i samfunnet.

• Vedtektene fastslår at flertallet av medlemmene i stiftelsens øverste organ – generalforsamlingen – skal velges av og blant DNBs kunder.

Finansporteføljen

Generelt

Finansforvaltningen skal innrettes på en forsvarlig måte. Finansplasseringene skal sikre en tilfredsstillende avkastning og gjøre stiftelsen i stand til å møte sine fremtidige forpliktelser knyttet til samfunnsnyttige aktiviteter.

DNB

Stiftelsen beholder et langsiktig eierskap i DNB gjennom de 130 millioner aksjene som utgjør stiftelsens grunnkapital. Det tidligere kravet fra skattemyndighetene om å opprettholde en eierandel på 10 % er i realiteten frafalt. Som følge av dette selges DNB-aksjene i finansporteføljen gradvis, slik at stiftelsen sprer sin økonomiske risiko.

Stiftelsen kan velge å være med på eventuelle fremtidige emisjoner i DNB gjennom å realisere deler av finansporteføljen, men det er ikke en del av strategien for finansporteføljen å ha likvide midler til fremtidige emisjoner.

Finansplasseringer

Finansporteføljen bygges opp til et nivå som sikrer at stiftelsen kan drive sin virksomhet videre på et visst nivå – også uten inntekter fra DNB-aksjene, om en slik situasjon skulle oppstå. Mens finansporteføljen bygger seg opp til ønsket nivå, vil det årlige utbyttet fra DNB være rammen for stiftelsens aktivitet.

Finansporteføljen består av en renteportefølje og en aksjeportefølje med både aktive og passive aksjefond. De eksterne allokeringsmandatene, der forvalterne kan bestemme fordelingen mellom aktivaklasser, avvikles. Porteføljen av egenkapitalbevis avvikles gjennom nedsalg. Sammensetningen av finansporteføljen bestemmes ut fra hensynet til stiftelsens behov for likviditet og en hensiktsmessig sammensetning av aksjer og obligasjoner ut fra avkastning og risiko.

Konkrete retningslinjer for porteføljens sammensetning, grenser for avvik og rutiner for rebalansering fastsettes gjennom egne årlige vedtak. 

Etiske regler

Stiftelsen legger til grunn de samme etiske retningslinjer for sine investeringer som Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet), og knytter også investeringene opp mot FNs Global Compact. Det gjennomføres en årlig screening av porteføljen av en ekstern og uavhengig rådgiver.

Kommunikasjon

Kommunikasjonsinnsatsen skal understøtte stiftelsens formål, verdier, strategi og omdømme.

Kommunikasjonen skal bidra til at stiftelsen utløser gode krefter. Potensielle gavesøkere skal være kjent med muligheten til å søke om midler, og få god veiledning i søkeprosessen.

Verdiene åpen, tilgjengelig og langsiktig skal også prege stiftelsens kommunikasjon:

  • Være åpen og transparent for å bidra til at omgivelsene har nødvendig tillit til stiftelsen, og dermed styrke evnen til å realisere formålene.
  • Være inkluderende og forståelig slik at det er lett å komme i kontakt med stiftelsen for spørsmål eller innspill.
  • Bygge omdømme over tid som et resultat av den samfunnsnyttige innsatsen.

Stiftelsen ønsker å bli oppfattet som imøtekommende og tilgjengelig, og som en viktig bidragsyter i samfunnet. Støtte fra stiftelsen skal oppfattes som en anerkjennelse for mottakeren, og gjerne bidra til å utløse midler eller innsats også fra andre.

God og målrettet kommunikasjon skal bidra til å:

  • Nå nye målgrupper av gavesøkere.
  • Få flere relevante søknader (god rettledning gir riktigere søknader og færre avslag) .
  • Bevisstgjøre politikere og opinionen om stiftelsen som viktig bidragsyter.

De viktigste målgruppene for stiftelsens kommunikasjon er:

  • Potensielle lokale søkere i østlandsområdet
  • Organisasjoner og institusjoner innenfor satsingsområdene
  • Opinionen og myndighetene (de som fastsetter stiftelsens rammebetingelser)

Strategi

Tydelig profil: 
Navn og profil avklares gjennom en egen prosess. Logo og design skal vise stiftelsens egenart. Designprogrammet brukes konsistent i alle kanaler, presentasjoner og markedsmateriale. Skiltprogram for gaver utvikles i tråd med dette.

Nå nye målgrupper: 
Gjennom å synliggjøre hva andre gavemottakere har fått til skal nye målgrupper inspireres til å søke støtte fra stiftelsen. Kriteriene for å søke støtte skal være tydelig kommunisert, kombinert med å vise frem menneskene bak prosjektene, prosjektgjennomføring og betydning for samfunnet.

Aktiv bruk av sosiale medier: 
Sosiale medier er særlig godt egnet for stiftelsens historier. Tilrettelegging for deling og engasjement i forbindelse med tildelinger og andre tiltak skal være en sentral del av kommunikasjonsvirksomheten.

Moderniserte nettsider:
Nettsidene er vinklet mot brukere som kommer for å gjøre en jobb – nemlig søke om støtte, eller finne spesifikk informasjon. Nettsidene skal til enhver tid ha riktig og oppdatert informasjon, og innby til å få tilbakemeldinger. Dagens søkesider skal moderniseres for å gi en mer smidig søknadsprosess, slik at det blir flere relevante søknader. Sidene må også være godt tilgjengelig på alle plattformer (pc, nettbrett, mobil), og det skal være enkelt å søke på tidligere gavetildelinger.

Vise resultater:
Etter hvert som stiftelsen blir større og aktiviteten øker, vil også omgivelsenes forventninger og krav til resultater bli høyere. Stiftelsen skal fortelle hva som ønskes oppnådd og samfunnseffekten av arbeidet – heller enn å skryte av at det gis midler.  For alle nasjonale gaver gjøres det en vurdering av mediepotensialet, der utgangspunktet er at det er stiftelsens representanter som skal være talsperson sammen med gavemottaker.

Foretrukket kilde for mediene:
Stiftelsen ønsker å være en aktiv deltager i samfunnsdebatten på relevante områder – også for å øke kjennskap og tillit i opinionen og hos myndighetene. Stiftelsen skal fremstå som en etterrettelig og tilgjengelig kilde i spørsmål som angår stiftelser og filantropisk virksomhet. Ambisjonen er å være medienes foretrukne kilde i saker som gjelder sparebankstiftelser.

Systematisk kommunikasjon:
Alt kommunikasjonsarbeid i ulike kanaler systematiseres i en egen plan – der saker, budskap og publiseringsdato planlegges og oppdateres fortløpende.

Prinsipper for åpenhet

Stiftelsen følger anbefalingen om åpenhet fra European Foundation Centers ‘Prinsipper for god praksis for stiftelser’, som innebærer at følgende informasjon offentliggjøres:

  • Presentasjon av virksomheten og strategier
  • Vedtekter
  • Retningslinjer for søknader
  • Oversikt over styrende organer og ansatte
  • Årsregnskap og nøkkeltall
  • Uttalelse fra uavhengig ekstern revisor
  • Oversikt over bidragsmottakere og gavebeløp
  • Informasjon om styringsstruktur (herunder styrets ansvar og dets beslutningsprosedyrer)
  • CV-er for styremedlemmer og administrasjonens ledelse
  • Interne etikkregler
  • Lønnsnivået for ledelsen
  • Bakgrunnen for opprettelsen av stiftelsen (herunder opplysninger om nåværende og tidligere relasjoner til myndigheter og andre nøkkelinteressenter)
  • Retningslinjer for godtgjørelser og/eller kompensasjon/detaljer om styrehonorarer
  • Retningslinjer for å håndtere styremedlemmers interessekonflikter
  • Informasjon om budsjetter, investeringsretningslinjer, investeringsstrategier, aktivaallokering
  • Evalueringsresultater
  • Brukervennlig informasjon om gaveprogrammer og søknadsprosedyrer
  • Kommunikasjonen fokuserer ikke bare på hva stiftelsen gjør, men også på effekten og resultatene. Både suksesshistorier og feiltrinn.
  • Tilrettelegging for å kunne gi tilbakemeldinger online.
  • Det utføres jevnlig spørreundersøkelser for å få tilbakemeldinger både fra de som har fått innvilget bidrag og de som har fått avslag.
  • Sørge for systemer, som sosiale medier, for å innhente generelle tilbakemeldinger og samhandle med publikum.