Veiledningen er utarbeidet i samarbeid med tjenesten Oppstartslos i DNB. Vær oppmerksom på at du ikke trenger å være kunde i DNB verken om du søker midler fra Sparebankstiftelsen DNB eller bruker Oppstartslos. Sparebankstiftelsen DNB eier rundt 8 prosent av DNB. Les mer om stiftelsen.

DNB Oppstartslos er en gratis tjeneste som alle kan bruke. De kan gi råd om å etablere og drive et prosjekt. Ta kontakt med dem her.

Spørsmål og svar

  • Start med en god diskusjon om hvilke aktiviteter som skal prioriteres og gjennomføres. Gjør nødvendige undersøkelser og se hva dette vil koste.

    Benytt deg gjerne av nettverket ditt. Kanskje du kjenner noen som er engasjert i noe liknende? Har du snakket med forrige kasserer? Trekk på personer du kjenner, eller andre i styret, for å hjelpe deg.

    Dersom det finnes et regnskap fra forrige år er det et godt utgangspunkt. Er det endringer som avviker fra fjoråret, legg de inn.

    Husk at et budsjett ikke trenger å gå i null - det kan også vise overskudd eller underskudd. Dersom man for eksempel har midler fra året før som man ønsker å bruke i det nye året, kan man budsjettere med underskudd og kommentere for årsmøtet at man bruker egne midler på dette.

    Budsjettet skal vedtas av årsmøtet, slik at alle medlemmene får komme med innspill og forslag til endringer. Involver gjerne relevante personer før årsmøtet. Send budsjettet ut i god tid før årsmøtet, slik at medlemmene får anledning til å komme med innspill.

  • Har du under 600 bilag i året kan det holde å kun benytte Excel. Har du over 600 bilag i året er du lovpålagt å bruke et regnskapsprogram. Eksempler på rimelige og enkle varianter er DNB Regnskap, Visma eAccounting, Fiken og Tripletex.

  • Budsjettet skal brukes som en rettesnor, og må bygges opp slik at styret har mulighet til å omdisponere midlere underveis.

    Et tips angående poster er at man prøver å gjøre det oversiktlig, men ikke for detaljert. Du bør ha nok detaljer til at du ser hvordan pengene skal brukes, men ikke så mange poster at det blir uoversiktlig.

  • Her kommer det også an på omsetningen. En rettesnor kan være å legge inn en solid buffer, slik at man har en viss prosentandel av midlene satt av til utforutsette kostnader.

  • Dette vil variere, men slik det er for Sparebankstiftelsen DNB, kan dere ta kontakt for omdisponering av midlene. Dette kan dere søke om i søknadsportalen.

  • Da må dere justere budsjettet og se hva som kan kuttes av planlagt aktivitet.

  • Det vil variere, men slik det er i søknadsskjema for Sparebankstiftelsen DNB så holdes dette utenfor budsjettet og svares på i et eget spørsmål. Da oppgir man et anslag over timer med frivillig arbeid.

  • Du kan selv velge om du vil ta vare på bilagene på papir eller elektronisk. De fleste velger å digitalisere sine bilag. Hvis du samler dem elektronisk, så er det viktig at du i tillegg tar en sikkerhetskopi av alle lagrede bilag.

  • Dette kan dere sjekke i egne vedtekter eventuelt. Når det gjelder Sparebankstiftelsen DNB, må tildelinger over 500 000 kroner godkjennes av revisor eller autorisert regnskapsfører.

  • De må ha et enkeltpersonforetak og fakturere dere. Mange vegrer seg for å ha faste ansatte, da dette krever skattetrekkskonto og mer administrasjon.

  • Mottakers selskapsform og formål avgjør skatteposisjonen. Les mer om dette på skatteetaten.no

Har du flere spørsmål?

DNB Oppstartslos er et eget team med spesialister som kan mye om det å drive bedrifter og prosjekter. Du kan snakke med dem gratis på telefon 91504800.

Oppstartsboka

Oppstartsboka gir tips til hva du bør tenke på når du skal starte en bedrift. Mange av tipsene er også relevante for de som skal drive et prosjekt. Boka kan du bestille gratis - bare skriv i skjemaet at du ønsker en Oppstartsbok. Bestill boka her.