Ohne Titel (Apollo im Februar)

Collage, 1929, 18,4x14,2cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Kurt Schwitters (1887-1948) tilhører den europeiske avantgarde i første halvpart av 1900-tallet og fikk stor betydning for senere kunstnere og eksperimentelle retninger og genre som surrealisme, fluxus, happenings, performance etc.

Schwitters er særlig kjent for sine såkalte Merz-bilder. Navnet tilfeldig valgt og i utgangspunktet uten mening, det stammer fra et fragment av firmanavnet ”Commerz- und Disconto-Bank” som Schwitters klippet ut fra en trykksak og brukte som et sentralt element i et av sine bilder.

Merz-bildene er collager satt sammen av ulike materialer og funne objekter som for eksempel biter av aviser, postkort, innpakningspapir, tøyfiller, trikkebilletter, fotografier etc.  Ohne Titel (Apollo im Februar) er et karakteristisk eksempel på disse arbeidene.

Men Merz er også noe mer og større enn det enkelte verk. Det kan oppfattes som en betegnelse på hele Schwitters kunstneriske prosjekt som omfatter et vell av uttrykksformer foruten billedkunst; poesi, drama, musikk, kunstkritikk, prosa, arkitektur osv.

For Schwitters eksisterte det ikke egentlig noe skille mellom liv og kunst, snarere var det alt sammen del av et overgripende Gesamtkunstwerk der det ikke fantes forskjell på høyt og lavt, viktig og uviktig.

OWG

Pariser Frühling

Collage, olje og tre på plate, 1935, 60,1x49,6cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Kurt Schwitters (1887-1948) var en svært markant skikkelse innen europeisk kunsthistorie i første halvpart av 1900-tallet. Han var løst tilknyttet den radikale Dada-bevegelsen fra slutten av første verdenskrig, og han fikk stor betydning for surrealismen og for senere perioders eksperimentelle retninger som f.eks. performance, happenings, fluxus etc. Også i dag oppfattes hans kunstnerskap som relevant og interesserer stadig nye generasjoner kunstnere – i en norsk sammenheng kan man bla vise til en egenartet og mangesidig aktør som Hilmar Fredriksen.

Schwitters er særlig kjent for sine såkalte Merz-bilder. Som ”Dada” er navnet tilfeldig valgt og i utgangspunktet uten mening. Det stammer fra et fragment av firmanavnet ”Commerz- und Disconto-Bank” som Schwitters klippet ut fra en trykksak og brukte som et sentralt element i et av sine bilder. Merz-bildene er collager satt sammen av ulike materialer og funne objekter som for eksempel biter av aviser, postkort, innpakningspapir, tøyfiller, trikkebilletter, fotografier etc.  Men Merz er også noe mer og større enn det enkelte verk. Det kan oppfattes som en betegnelse på hele Schwitters kunstneriske prosjekt som omfatter et vell av uttrykksformer foruten billedkunst; poesi, drama, musikk, kunstkritikk, prosa, arkitektur etc. For Schwitters eksisterte det knapt noe skille mellom liv og kunst, snarere var det alt sammen del av et overgripende Gesamtkunstwerk der det ikke fantes forskjell på høyt og lavt, viktig og uviktig.

Det kan i utgangspunktet fortone seg nokså underlig at en kunstner av Kurt Schwitters format valgte å bo og arbeide lange perioder i Norge. Nærmest ved en tilfeldighet oppdaget han den vestnorske naturen på et cruise til Spitsbergen i 1929, og i årene fremover besøkte han landet – og da særlig Hjertøya utenfor Molde – gjentatte ganger. På grunn av den spente situasjonen i Tyskland flyktet han hit med familien i 1937 og slo seg ned på Lysaker utenfor Oslo (det er litt pussig at denne internasjonale avantgardist valgte å slå seg ned nettopp der, for siden århundreskiftet hadde området vært base for den sterkt nasjonalt sinnede Lysakerkretsen med Erik Werenskiold og Gerhard Munthe som sentrale personer). Her ble familien boende i tre år før de etter tyskernes invasjon igjen måtte flykte. Denne gangen til England.

Som kunstner var Schwitters temmelig isolert i Norge. Hans nyskapende arbeider fra 1920 og 30-tallet møtte svært liten forståelse; det eneste unntak ser ut til å ha vært Olav Strømme som omkring 1935 blant annet gjennomførte Merz-inspirerte eksperimenter med collage. Ikke engang den vanligvis så framsynte samleren Rolf Stenersen fattet interesse, og det er i dag svært få arbeider av ham i norske museer og private samlinger. Det var først flere tiår senere, da Schwitters for lengst var kanonisert som en av modernismens pionerer at man også i Norge begynte å interessere seg for hans verk.

I løpet av årene i Norge hadde Schwitters en relativt stor produksjon. Han arbeidet stadig med collager, men dels inspirert av den storslåtte vestnorske naturen og dels av økonomiske grunner laget han også mange konvensjonelle, forholdsvis lett omsettelige landskapsmalerier og en god del portretter. Ikke uten grunn har disse arbeidene i ettertid blitt vurdert som mindre interessante i Schwitters produksjon, men de har naturlig nok en egen relevans og betydning i en norsk sammenheng. Foruten disse arbeidene bygget Schwitters to av sine til sammen fire såkalte Merzbau i Norge. Selv betraktet han disse konstruksjonene som høydepunktet i sin visjon om det totale kunstverk som skulle omfatte alle kunstformer og alle kreative muligheter. Merzbau var en fullstendig transformasjon av alminnelige interiører og oppholdsrom, og de var i stadig endring. Litt etter litt ble rommene dekket med en mengde forskjelligartede utklipp, materialer, gjenstander og objekter. Som en kjempemessig, tredimensjonal collage. Haus am Bakken på Lysaker brant ned til grunnen i 1951, og steinhytta på Hjertøya forfalt i mange år, men deler av den er intakt og skal nå restaureres og bevares. Dette er et prosjekt som gjøres i et samarbeid mellom Henie Onstad Kunstsenter, Romsdalsmuseet og Sparebankstiftelsen DNB. Hytta på Hjertøya er for øvrig den eneste av Schwitters fire Merzbau-konstruksjoner som ikke har gått helt tapt.

Maleri-collagen Pariser Frühling er datert 1936 og kan slik sett ha vært laget i Norge. På vårparten dette året var imidlertid Schwitters i Paris og tittelen tatt i betraktning er det sannsynlig at bildet ble laget der; i alle fall henviser til oppholdet i den franske hovedstaden. Denne forholdsvis store collagen fremstår som et tredimensjonalt maleri (oljemaling på trebiter montert på en plate). Komposisjonen domineres av en sirkulær form satt opp mot en rekke vertikale strukturer. Koloritten er avdempet og sober, men brytes opp av sterke fargeaksenter. Sammen med to beslektede arbeider fra samme periode skiller den seg i noen grad fra hans øvrige produksjon i disse årene. Den har et enklere og strammere uttrykk som både refererer til tidligere collager fra 20-tallet og kan gi assosiasjoner til hans abstrakte malerier fra slutten av 30-tallet. Verket kan ses i sammenheng med de elegante, amøbiske skulpturene til Jean Arp og arbeider av surrealisten Max Ernst; begge aktive og sentrale skikkelser i nettopp Paris på 30-tallet. Den formale løsningen i Pariser Frühling virker særlig beslektet med Ernst’ visjoner av den forstenede by eller skog med en måneform – i så fall går det antagelig også her en linje til Olav Strømme (Byen,1937).

Schwitters interesserte seg ikke for ”innhold” i kunsten, men for formens problem. Det var først og fremst materialenes og de funne objektenes egenart han var opptatt av. Ved å bruke gjenstander, gjerne søppel og skrot, ville han tilføre liv til kunsten. Han ville i konkret og metaforisk forstand gjøre virkeligheten om til kunst. På begynnelsen av 20-tallet uttalte han seg slik om sin arbeidsmetode: ”Jeg bruker alle slags materialer… hvis bildet krever det. Materialmontasjene gir meg en fordel fremfor det tradisjonelle oljemaleriet, siden jeg i tillegg til å plassere farge mot farge, linje mot linje, form mot form osv. kan plassere materiale mot materiale, tre mot strie, for eksempel.” Et annet sted utdyper han: ”Den kreative prosessen har ikke noe formål. Kunstverket utvikler seg utelukkende ut fra virkemidlene. Og disse virkemidlene er utvetydige. Kunst er likevekt som er skapt ved å sette alle delere i forhold til hverandre.”

Foruten Pariser Frühling er også den mindre collagen Ohne Titel (Apollo im Februar), 1930-31, i Sparebankstiftelsen DNBs eie. De skal vises permanent på Henie Onstad Kunstsenter fra og med 23. september i deres nyåpnede rom viet Kurt Schwitters.

OWG

Merz 3 Mappe. Erste mappe des Merz Verlages

Litografi, 1922, 56,5x45cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Uten tittel (Bilde med halvmåne)

Assemblage, 1933, 47,5x38cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Kurt Schwitters (1887-1948) tilhører den internasjonale avantgarden på tidlig 1900-tall, og var løselig tilknyttet Dada-bevegelsen. Han var en av de første som arbeidet med collager og materialbilder, og fikk stor betydning for senere generasjoners kunstnere som arbeidet innen eksperimentelle retninger som performance, happenings, fluxus osv.

Etter begeistret anbefaling fra venninnen og kunstnerkollegaen Hannah Höch, reiste Schwitters med sin hustru til Norge i 1929. De dro på et cruise langs norskekysten helt opp til Svalbard, og ble begge betatt av vestlandets frodige og voldsomme natur.

I de kommende årene reiste de tilbake flere ganger, og tilbrakte spesielt mye tid på Hjertøya utenfor Molde. På grunn av den spente situasjonen i Tyskland valgte familien endog å flykte til Norge i 1937 og slo seg da ned på Lysaker utenfor Oslo. Her ble de boende i tre år før de etter tyskernes invasjon igjen måtte flykte. Denne gangen til Storbritannia.

Etter alt å dømme laget Schwitters Uten tittel (Bilde med halvmåne) i løpet av oppholdene på Hjertøya. Verket er nemlig laget i perioden 1934-37 og den første eieren var Per Vassbotn, den lokale tegnelæreren i Molde, som antagelig fikk det i gave av kunstneren. Siden har bildet vært både i svensk, dansk og engelsk eie, før det i 2011 ble innlemmet i Sparebankstiftelsens kunstsamling.

I dette verket viderefører Schwitters den eksperimentelle og innovative uttrykksformen med funne objekter og enkle materialer han arbeidet med i 20-årene, men formspråket er nå blitt ”rikere” og komposisjonen er ikke så streng som i de tidligere arbeidene. Koloritten er sober og fargene elegant avstemt mot hverandre, men har likevel ekspressive tilløp i partiet med den rennende malingen. Uten tittel (Bilde med halvmåne) er langt fra karakteristisk for bildene Schwitters laget i Norge.

Selv om han stadig arbeidet med collager – noe dette verket er et godt eksempel på – er de fleste bildene langt mer tradisjonelle. Dels inspirert av den storslåtte vestnorske naturen og dels av økonomiske grunner laget han mange konvensjonelle, forholdsvis lett omsettelige landskapsmalerier og en god del portretter. Ikke uten grunn har disse arbeidene i ettertid blitt vurdert som mindre interessante i Schwitters produksjon, men de har naturlig nok en egen relevans og betydning i en norsk sammenheng.

OWG

Vase med blomster

blyant på papir, 1938, 19x17 cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Konstruktion des Raumes

collage, 1920, 20,8x17,3cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Ohne Titel (Rote Rose)

collage, 1932, 18,1x14cm, Henie-Onstad Kunstsenter

I collagen Ohne Titel (Rote Rose) av Kurt Schwitters (1880-1948) fra tidlig på 1930-tallet er det flere norske tekstbrokker. På en avrevet og delvis overskriblet papirbit anes bruddstykker av Narvesens sortiment; ukeblader, tobakk og sjokolade.

Her er også en bit av en tyskspråklig meny fra en av Schwitters reiser med båt til Spitsbergen. Collagen preges av en raffinert, djerv koloritt og formsikker komposisjon.

Kurt Schwitters besøkte Norge første gang i 1929 da han med sine kone Helma tok et cruise langs norskekysten. Gjennom hele 30-tallet besøkte han landet mange ganger og bosatte seg her i 1937 etter å ha flyktet fra nazistene i hjemlandet. Med familien ble han boende i Norge i tre år før de etter tyskernes invasjon igjen måtte flykte. Denne gangen til England.

OWG

Das Schwert des deutschen Geistes

olje på tre, 1934, 47,8cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Für Hartmann

papircollage, 1921, 19,2 x 15,7cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Mot slutten av 1910-tallet begynte Kurt Schwitters (1887-1948) å lage bilder av tilfeldige materialer og gjenstander han fant i sine omgivelser.

Ting som var blitt kastet, ødelagt eller mistet, og som av de fleste ble oppfattet som skrot og søppel. Det kunne være tøybiter, fragmenter av avissider eller trikkebilletter. Eller det kunne være større gjenstander som plankebiter, ståltråd, kartong eller kjettingstumper. Disse verkene omtales som collager eller materialbilder.

Collagen Für Hartmann har et klassisk, nedtonet og geometrisk uttrykk som er karakteristisk for Schwitters arbeider fra tidlig 20-tall. På kryss og tvers har han festet papirbiter hvor det med fete typer står «Anna Blume». Billedflaten er dekket med forskjellige mekaniske stempler og en kraftig A tegnet med sterk rød fargeblyant. Den direkte henvisningen til Anna Blume gjør collagen ekstra spennende, dette var nemlig tittelen på et dikt Schwitters skrev i 1919. Diktet er en parodi på et kjærlighetsdiktet og har blitt stående som et kjennemerke på periodens kaos og omskiftelighet, og dessuten som en budbringer om et nytt poetisk språk.

OWG

Ohne Titel (Vanille Schokolade nr.103C)

Collage, 1920, 13x10 cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Mz 386 Hopf (Merzzeichnung)

1921, 17,8 x 14,6 cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Den tyske avantgardekunstneren Kurt Schwitters (1887-1948) er særlig kjent for sine såkalteMerz-bilder som han begynte å lage mot slutten av 1910-tallet, og arbeidet med gjennom hele kunstnerskapet.

Disse bildene, eller collagene, er satt sammen av de forskjelligste avfallsprodukter og materialer Schwitters fant der han til enhver tid levde og arbeidet. En liten tøybit, fragmenter av en trikkebillett eller en avisside, istykkerrevet godteripapir, en del av et postkort osv. Den barske og kompromissløse Mz Höpf 386 er et karakteristisk eksempel på Schwitters collager fra tidlig 1920-tall. Komposisjonen domineres av rektangulære og kvadratiske papirbiter som er holdt i samme valør, men med ulike teksturer. Med ett unntak er bitene skåret rett over med sylskarp presisjon. Uttrykket er stramt og geometrisk, og antyder et slektskap til både Paul Klee og Piet Mondrian, foruten til Jean Arps sine geometriske collager fra slutten av 10-tallet.

OWG

Das Korbbild

Diverse materiale, 1939, 67,5 x 75,2 cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Det store materialbilde Das Korbbild av den tyske kunstneren Kurt Schwitters (1887-1948) er sannsynligvis laget mens kunstneren oppholdt seg i Norge. Det er et nokså bemerkelsesverdig verk; en amøbisk og elegant gipsfigur er montert på en enkel treplate, og relieffet er så kraftig at grensen mellom bilde og skulptur overskrides.

Den lille kurven der det er festet noen skjell, steiner og en kjettingstump utgjør et konkret stilleben og gir verket et sjarmerende, underfundig preg. Gipselementet henviser direkte til de frittstående skulpturene Schwitters laget på 30-tallet, blant annetDas Schwert des Deutschen Geistessom også er i samlingen.

Det kan virke overraskende at en kunstner av Kurt Schwitters format valgte å oppholde seg lange perioder i Norge. Han reiste hit første gang i 1929 med hustruen Helma da de tok et toukers cruise langs norskekysten opp til Svalbard. Gjennom hele 30-tallet reiste han tilbake til Norge, enten alene eller sammen med Helma og sønnen Ernst. Schwitters var her ikke bare om somrene, men til alle årstider og ofte i uker og måneder av gangen. På grunn av den spente situasjonen i hjemlandet måtte familien flykte i 1937, og de valgte da å bosette seg på Lysaker utenfor Oslo. Her ble de boende i tre år før de etter tyskernes invasjon igjen måtte flykte. Mens far og sønn reiste til Storbritannia dro Helma tilbake til Tyskland.

OWG

Erik Falkenthal

olje på tre, 1935, 59x49 cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Evy Falkenthal

olje på tre, 1936, 83,5x76,5 cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Portrettskisse av Evy Falkenthal

olje på papir, 1936, 18,5x11 cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Bild N/Weinachtsbild mit grossem N

olje, collage, tre, porselen, metal og gips på panel, 1938, 65,6 x 53,9 cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Kurt Schwitters (1887-1948) var en multikunstner som opererte innen en rekke medier og sjangere; maleri, assemblage, collage, skulptur, litografi, poesi, musikk og arkitektur.

Assemblagene, som Bild N er et eksempel på, er satt sammen av forskjellige materialer og gjenstander Schwitters fant. Det kunne være alt fra kjetting, trebiter og plank til stein, tauverk og gipselementer. Hverdagsgjenstander og restprodukter. Schwitters var en av de første kunstnerne som gjorde denne arbeidsmåten til en gjennomgripende det av sitt kunstneriske prosjekt.

Han interesserte seg ikke i særlig grad for «innhold» i kunsten, men for formens problem. Det var materialenes og objektenes egenart han var opptatt av. Ved å bruke søppel og skrot ville han tilføre liv til kunsten, i konkret og metaforisk forstand ville han gjøre virkeligheten om til kunst.

På Henie Onstad Kunstsenter kan man studere Bild N og resten av vår Schwitters-samling, på nært hold.

Mer om Kurt Schwitters-samlingen

OWG

Fjellandskap, Geiranger

Olje på lerret, 1930, Henie-Onstad Kunstsenter

Merzzeichnung 231. Barbier

collage, 1920, 18x14,5cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Komposition (Bild mit Bahnhofsplan)

Olje på papir og masonitt, 1942, 104 x 74,5 cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Left half of a beauty

Collage, 1946, 22,7 x 17,2cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Edelweiss

Collage, 1919, 18x15 cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Abstrakt Skøyen 1

Olje på plate, 1939, 65x53 cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Uten tittel

Collage, 1932, 12,5 x 9,5 cm, Henie-Onstad Kunstsenter

Untitled (Book)

Collage, 1947, 24,5 x 22 cm, Henie-Onstad Kunstsenter