I snart ti år har Hege Christina Skredsvig jobbet for å bygge et galleri for å hedre sin oldefar Christian Skredsvig (1854-1924).

- Der skal Galleri Skredsvig ligge. Der den gamle låven sto, forteller Hege Christina Skredsvig, olderbarnet til en av Norges mest kjente kunstnere, Christian Skredsvig.

Hun står ved et høyreist stabbur fra 1668 på Hagan i Eggedal i Buskerud og peker på en grønnkledd tomt. Der sto det i Skredsvigs tid en låve. Nå er det bare grønt gress, og midt i det grønne stikker det opp en trepinne.

Med bidrag fra Sparebankstiftelsen DNB, flere andre private stiftelser og nesten hundre privatpersoner er bygget fullfinansiert. Planen er å åpne galleriet sommeren 2016.

I tillegg til Skredsvigs kunst skal det også vises annen kunst, og det skal være mulighet for å bruke galleriet som kulturhus. Midt i galleriet skal det være en fransk café.

- Skredsvig bodde i Frankrike i så mange år, så vi tenkte at det kunne passe, sier Hege og smiler.

Guidede turer

Hver helg om sommeren kan du være med på guidede turer i kunstnerhjemmet, som er bevart som da Christian Skredsvig bodde her. (1854-1924). Se: http://www.skredsvig.no/

"Målet med galleriet er at flere skal få øynene opp for kunsten hans," sier Hege.

Skulle bli møller

Hege ønsker å tilbakeføre Hagan slik det så ut da den kjente maleren og forfatteren bodde her. Etter mange år ute i Europa og noen år i Bærum slo han seg ned i Eggedal. I 1898 giftet han seg med jenta på nabogården Beret Knudsdatter Holt og bygget hjemmet sitt Hagan. Ekteparet Skredsvig fikk fire barn, og eldstesønnen Christian Eilif Skredsvig ble Heges morfar. Med mellomnavnet Christina er Hege oppkalt etter både morfar og oldefar.

- Skredsvig vokste opp i en fattig møllefamilie på Modum i Buskerud, og det var egentlig møller han skulle bli. Men siden han slet med allergi, var ikke det noe for ham. Da han var sju år begynte han å tegne, og som 15-åring fikk han plass på Eckersbergs tegne- og malerskole i Christiania, forteller Hege.

Senere ble det videre kunststudier i München og Paris. Sammen med kunstnervenner introduserte Skredsvig nyromantikken i norsk malerkunst.

Som på Skredsvigs tid

Hege viser frem hjemmet til oldefaren, en 1800-talls låve som det tok tre år å bygge om til et bolighus. Alt er bevart slik det var på Skredvigs tid.

- Det var et moderne hus på den tiden. De la inn vann og Skredsvig var en av sju husstander som skaffet seg telefon, sier Hege. I stuen fikk han installert linoleumsgulv fra 1920, og på veggene henger det bilder av andre kunstnere enn Skredsvig, som Eilif Peterssen, Harriet Backer, Gerhard Munthe og Theodor Kittelsen.

- Som kunstnere ellers hengte han heller ikke opp sine egne bilder, påpeker Hege. Det har familien gjort senere. De har kommet frem til at Skredsvig har en produksjon på cirka 650 bilder. Men hun ser ikke bort fra at det kan dukke opp flere bilder.

Det er familien som eier kunsten, mens museet eies av en stiftelse. Et driftsstyre tar seg av driften. Hege er avdelingsleder, og de siste tolv årene har hun og samboeren bodd rett nedenfor Hagan.

Hege er ikke bare opptatt av Skredsvigs hjem og kunst. Hun har stor interesse og engasjement for norsk gullalderkunst generelt fra perioden 1880-1910.

Tidlig engasjert i oldefarens kunst

I 2006 begynte Hege arbeidet med å skaffe midler til å bygge et galleri.

- Målet med galleriet er at flere skal få øynene opp for kunsten hans, sier Hege.

Hennes engasjement for sin oldefar og kunsten hans begynte tidlig. På 70-tallet vokste hun opp i huset ved siden av Hagan. Som 15-åring fikk hun sommerjobb på Hagan. Senere hjalp hun til på Lauvlia, hjemmet etter maleren og oldefarens gode venn Kittelsen.

- Kittelsen flyttet til Sigdal og bygget Lauvlia for å komme nærmere sine gode venn.

Skredsvig bodde på Hagan helt til sin død i 1924, og flere av sine kjente malerier er malt i dette området, som «Idyll», «Jupsjøen» og ikke minst «Vår i Hagan». I mai fikk Hege tak i en av versjonene av «Vår i Hagan».

- Jeg fikk høre at en Skredsvig skulle auksjoneres bort på Blomquist. Jeg ringte rundt for å forsikre meg om at de jeg kjente ikke skulle by på bildet. Jeg var livredd for at noen skulle by over meg.

Hun hadde ikke tenkt til å gå over 150.000 kroner, men endte med å gi 190.000 for maleriet.

- Jeg pleier å si at det er fint å kjøpe reproduksjoner, men jeg må si at det var stort å få tak i en original, sier hun og smiler.

Maleriet står sentralt plassert i det aller helligste på Hagan, staffeliet i atelieret. Her henger også et utdrag av den franske kuen som Skredsvig malte i «Une ferme a Venoix» («En bondegård i Venoix»), maleriet som han som eneste norske kunster i 1881 vant gullmedalje med, på den årlige kunstbegivenheten Salongen i Paris.

Tildelinger til Galleri Skredsvig

Nytt galleri for utstilling av Chr. Skredsvisgs kunst (2015)

Verksfortegnelse over Christian Skredsvigs kunst (2015)

Nytt galleri for utstilling av Chr. Skredsvigs kunst (2007)

Verkskatalog over Christian Skredsvigs arbeider (2007)

Nytt galleri for utstilling av Chr. Skredsvigs kunst (2006)