Det hele startet med noen embetsmenn i Christiania som mente det var for mange fristelser for arbeiderne til å bruke opp ukens fortjeneste. Man hadde behov for en sparebank som ville medvirke til "...Flid, Sparsomhed og Sædelighedens Fremme". Gjennom sparing skulle man bli bedre i stand til å greie seg selv i dårlige tider, i alderdommen eller ved sykdom.

Den første sparebanken var åpen kun lørdag ettermiddag, dagen da arbeidsmenn fikk utbetalt ukelønnen. Pengene kunne da plasseres trygt før de ble utsatt for byens fristelser. Da banken senere åpnet filialer, ble disse lagt til barneskoler i byens forsteder, nær arbeidsplasser og boliger.

Egenkapital i såkorn

Den første bygdesparebanken ble opprettet i 1833. Bygdene var fra gammelt av pålagt å holde et kornmagasin som skulle dekke behovet for såkorn. Magasinet fungerte som bank, men med korn istedenfor penger. Man leverte inn korn om høsten, og tok ut såkorn om våren. Pengeøkonomien gjorde etter hvert kornmagasinet uhensiktsmessige, og penger ble et mer gangbart byttemiddel enn korn. Mange bygder solgte derfor kornet og startet sparebank med kornpengene som egenkapital eller grunnfond. Bygdesparebankene har alltid vært en viktig finansieringskilde for omstillinger i norsk landbruk.

I løpet av de første hundre årene etter at landets første sparebank ble etablert, kom det til over 600 sparebanker i Norge. De ble etablert av bygdenes ledende menn og ble organisert som stiftelser. Overskuddet kom lokalsamfunnet til gode. Gavene var synlige og nyttige og styrket sparebankenes posisjon som lokale samfunnsinstitusjoner.

Opprinnelsen

Etter en rekke større og mindre fusjoner ble i 1990 Sparebanken NOR etablert, som en sammenslutning av regionale sparebanker på Østlandet. Det som opprinnelig hadde vært over 100 lokale banker var nå samlet i én sparebank.

I 2002 ble Gjensidige NOR Sparebank omdannet til aksjebank, og det medførte at stiftelsen ble etablert. Bankens egenkapital besto da av sparebankens eget fond og av grunnfondsbeviskapital. Grunnfondsbeviseierne, som hadde skutt inn egenkapital, fikk omgjort sine grunnfondsbevis til aksjer. Sparebankfondet ble gitt til stiftelsen, som med disse midlene kjøpte aksjer i den omdannede banken. Stiftelsen ble opprettet med 21 millioner aksjer i Gjensidige NOR ASA. Den senere fusjonen mellom DnB og Sparebanken NOR i 2003, gjør at Sparebankstiftelsen DNB nå er største private eier i DNB.

Givertradisjonen - før og nå

Sparebankene var selveiende institusjoner, og all startkapital ("grunnfondet") ble gitt til sparebanken som gave, enten fra velvillige innbyggere eller fra den lokale kommunen. Opprinnelig ble sparebankene etablert som spareinstitusjoner for menigmannen, men de tok snart opp også en utstrakt lånevirksomhet. Renteinntektene fra utlånene gjorde at sparebankene opparbeidet seg overskudd og derved mer egenkapital, ofte mer enn banken selv trengte. Sparebankloven tillot ikke utdeling av overskudd som utbytte.

I 1840 tok finansminister Jørgen Herman Vogt (medlem av forstanderskapet i Christiania Sparebank) initiativ til at en andel av bankens årlige overskudd skulle kunne benyttes til allmennyttige formål. Allerede senere samme år ble den første gaven bevilget. Denne nye gavepraksisen spredte seg raskt også til landets øvrige sparebanker.

For Christiania Sparebank ble omkring 50 prosent av årets resultat bevilget til gaver i årene 1840-1922 (unntatt kriseårene 1901-10). Enkelte sparebanker praktiserte for øvrig i den første tiden at gaven ble gitt til hjemstedskommunen, som tok den endelige beslutningen om hva gaven skulle benyttes til.

I 1917 fikk sparebankloven en særskilt tilføyelse om at hele 70 prosent av årsoverskuddet (under visse forutsetninger) kunne benyttes til gaver.

Utdeling av midler til lokale allmennyttige formål har således vært en vesentlig oppgave for alle sparebanker, og Sparebankstiftelsen DNBs over 100 historiske sparebanker hadde en 175 års tradisjon med utdeling av store og små gaver i sitt lokalmiljø. Mange monumentale gaver er resultatet av denne virksomheten.

Tradisjonen har siden 2004 vært fulgt opp av Sparebankstiftelsen DNB med store årlige gavebeløp. Se oversikten over våre allmennyttige bidrag.

Nye sparebankstiftelser

​Gjensidige NOR Sparebank var altså den første sparebanken som opphørte å eksistere som sparebank og som overførte kapitalen til en sparebankstiftelse. En lovendring i 2009 ga imidlertid sparebankene økt adgang til å velge mellom forskjellige modeller for omdanning, sammenslåing og kapitalstruktur, og etter dette har det kommet flere nye sprebankstiftelser.

Sparebankstiftelsenes oppgave er å eie en andel i den banken de har sprunget ut ut av, samt å drive allmennyttig virksomhet i de områdene der midlene opprinnelig kommer fra.

Kilde: Oslo Sparebanks historiebok: Streiftog gjennom 150 år