Madonna and Self-Portrait with Skeleton Arm (after Munch)

Silketrykk på Lenox Museum Board, 1983, 81,3 x 101,6, Haugar Vestfold Kunstmuseum

Madonna and Self-Portrait with Skeleton Arm (after Munch)

Silketrykk på Lenox Museum Board, 1983, 81,3x101,6cm, Haugar Vestfold Kunstmuseum

Eva Mudocci (after Munch)

Silketrykk på Lenox Museum Board, 1983, 101,6x81,3cm, Haugar Vestfold Kunstmuseum

Eva Mudocci (after Munch)

Silketrykk og syntetisk maling på lerret, 1983, 127x96,5cm, Haugar Vestfold Kunstmuseum

Eva Mudocci (after Munch)

Silketrykk på Lenox Museum Board, 1983, 101,6x81,3cm, Haugar Vestfold Kunstmuseum

The Scream (after Munch)

Silketrykk og syntetisk maling på lerret, 1983, 127 x 96,5 cm, Haugar Vestfold Kunstmuseum

The Scream (after Munch)

Silketrykk på Lenox Museum Board, 1983, 101,6x81,3cm, Haugar Vestfold Kunstmuseum

The Scream (after Munch)

Silketrykk på Lenox Museum Board, 1983, 101,6x81,3cm, Haugar Vestfold Kunstmuseum

I 1983 laget Andy Warhol (1928-1987) en serie kunstverk basert på arbeider av Edvard Munch. Inspirasjonen fikk han etter å ha besøkt et New York-galleri høsten 1982 som viste over 100 arbeider av Munch. Warhol var en stor beundrer av Munch, og reiste blant annet til Norge på slutten av 1960 tallet for å se Munch i Nasjonalgalleriet og på Munch-museet.

I Warhols tidlige produksjon finner vi  ikke bare bilder av katastrofer, kjente merkevarer og celebriteter. Han laget også kunst av andres kunst. På samme måte som han hadde reprodusert Marilyn Monroe inn i en ny type visuell stjernestatus, laget han i 1963 en serie bilder av Leonardo da Vincis for lengst kanoniserte Mona Lisa. 20 år senere gjentok han prosjektet men da med Mona Lisas eneste rival på den kunsthistoriske stjernehimmelen – Edvard Munchs ikoniske Skrik.

I tillegg til Skrik bearbeidet Warhol tre andre viktige verker i Munchs produksjon: Madonna, Selvportrett med knokkelarm og Eva Mudocci også kalt Brosjen. Hans valg av akkurat disse motivene er kanskje ikke så vanskelig å forstå. Skrik var verdensberømt og ble allment betraktet som et uttrykk for den moderne tids angst. Eva Mudocci er vel det mest klassisk skjønne portrettet Munch har laget og kan betegnes som ”Munchs Marilyn”, mens dobbeltmotivet med Madonna og det mørke selvportrettet synes å være en sammenfatning av temaene Munch selv lot dominere i sin store billedserie Livsfrisen: livet, døden og kjærligheten.

Warhols fremstilling av Skrik er en energisk popversjon av motivet. Warhol utdyper bildets iboende fornemmelse av (den nå nesten legendariske) foruroligende angst. Skrik har siden blitt til litt av et forretningsforetak i seg selv, med et stort utvalg varer og populære produkter med bildet som motiv, helt i Warhols ånd!  Warhols versjon var den første i rekken og kan oppfattes som en erklæring av kjærlighet og respekt – men kanskje også som en ironisk kommentar til Munchs angstfylte verdensbilde.

I samarbeid med Munch-museet, Lillehammer Kunstmuseum og Haugar Kunstmuseum har vi gleden av å presentere en utstilling hvor Warhol og Munch møtes. Utstillingen viser en rekke av Warhols Munch-adopsjoner i tillegg til Munchs egne trykk av de samme motivene. Utstillingen Munch by Warhol åpner på Haugar Kunstmuseum 22. mai og vil senere bli vist på Lillehammer Kunstmuseum.

AB

Madonna and Self-Portrait with Skeleton Arm (after Munch)

Silketrykk og syntetisk maling på lerret, 1982, 129,5x180,3cm, Haugar Vestfold Kunstmuseum

Self-Portrait with Skeleton Arm (After Munch)

Pencil Drawing on paper, 1982 - 1983, 80 x 61 cm, Haugar Vestfold Kunstmuseum

Madonna (After Munch)

Silkscreen ink and polymer paint on paper, 1983, 134,6 x 99 cm, Haugar Vestfold Kunstmuseum

Eva Mudocci (After Munch)

Silkscreen ink and polymer paint on paper, 1983, 142,5 x 100,5 cm, Haugar Vestfold Kunstmuseum